Ideen

Facebook er et sosialt nettsamfunn som ble startet av den amerikanske Harvard studenten Mark Zuckerberg i 2004. Nettsamfunnet startet med at College og High School studenter tok i bruk Facebook [9].
Facebook sin visjon var å gi mennesker muligheter til å dele og gjøre verden mer åpen og knyttet sammen.


Finnes det liknende tjenester, hvem er konkurrenten, spennende nykommere i markedet?

Det finnes en rekke andre sosiale medier enn Facebook der ute, som for eksempel: Google+, Linkedin, Twitter, Instagram, Path og Tumblr.


Google+

Google+ er veldig likt facebook, det gir brukerne mulighet til å dele og diskutere personlig status, bilder og lenker med venner. Google sitt mål er at Google+ skal fungere mer slik som det sosiale livet fungerer, nemlig at en kan avgjøre hvilke av vennene som en har får hvite hva [1].


Linkedin

Linkedin startet opp i 2002, og ble offisielt lansert 5.mai.2003.

I dag har LinkedIn over 300 millioner medlemmer i 200 land og regioner, og det gjør LinkedIn til verdens største profesjonelle nettverk. LinkedIn sitt mål er å knytte sammen verdens fagpersoner og gjøre dem i stand til å bli mer produktive og vellykkede. På LinkedIn får en tilgang til personer, stillinger, nyheter og oppdateringer [2].


Twitter

Twitter er et sosialt nettsamfunn som lar brukerne sende oppdateringer til sine venner / følgere. Disse oppdateringene blir omtalt som tweets, og er meldinger som består av inntil 140 tegn.

Twitter har 255 millioner aktive brukere per måned og 500 millioner oppdateringer / tweets per dag [3].

Instagram

Instagram er et sosialt nettsamfunn der brukerne ikke deler statusmeldinger, men ved bruk av bilder. Brukerne har følgere / venner på samme måte som de andre nettsamfunnene.


Path

Path er en rendyrket mobiltjeneste, med app’s for både Apple og Android. En av de store forskjellene fra de andre sosiale nettverkene er begrensningen på antall venner. Path tillater at brukerne har maks 150 venner i nettverket. Tallet 150 er ikke tilfeldig valgt. Det gjenspeiler «Dunbars tall», som ble definert av antropologen Robin Dunbar. Han hevdet at 150 mennesker er den største gruppen man kan opprettholde et stabilt sosialt forhold til [5].


Tumblr

I motsetning til andre sosiale nettsamfunn så er Tumblr en bloggplattform som lar brukerne poste såkalte tumblelog. Disse postene kan inneholde tekst, bilder, videor, linker osv. Tumblr lar også brukerne følge andre brukere.

Alle disse er verdige konkurrenter til Facebook, med unntak av kanskje Instagram siden Facebook eier de.

Transaksjonskostnader

Når vi skal kjøpe et produkt, så bruker vi gjerne tid og ressurser for å innhente informasjon og finne frem til og velge det beste alternativet. Denne typen ressurser kalles for transaksjonskostnader.

Vi skiller gjerne mellom seks typer transaksjonskostnader som kan innvirke valgene våre:
Søkekostnader, informasjonskostnader, forhandlingskostnader, beslutningskostnader, evalueringskostnader og tvangskostnader.

Søkekostnader handler om å finne fram til alle eller de mest aktuelle alternativene.

Informasjonskostnadene handler om å skaffe seg aktuell informasjon om de ulike alternativene, og forhandlingskostnadene skal vise oss hvilke leveransevilkår vi må forholde oss til.

Når en har kjennskap til alle alternativene, og en vet hva en må betale og hva leveransevilkårene er, da er det på tide å bestemme seg. Ofte kan dette være vanskelig, og i store og kompliserte saker kan det også ta tid og ressurser å ta en beslutning, noe som skaper beslutningskostnader.

Når varen eller tjenesten er levert, så må en undersøke om en faktisk har fått det som en trodde at en kjøpte.
Dette kan resultere i at en finner skjulte feil og mangler, og en skulle gjerne ønske at dette var noe som en oppdaget i forkant av kjøpet. Dette fører til evaluerings- eller undersøkelsekostnader.

Tvangskostnader kommer frem dersom vi må bruke ressurser på å endre handelen, enten heve den i graverende tilfeller, eller kanskje forhandle fram en kompensasjon for mangler ved varene dersom disse ikke er for graverende.


Hvordan senker Facebook transaksjonskostnadene?

Generelt senkes søkekostnadene dramatisk i det digitale nettsamfunnet siden vi har tilgang til andre informasjonskilder og andre handelsprosesser.

Informasjonskostnadene senkes også betydelig i det digitale nettsamfunnet, fordi effektive søketjenester gjør det mulig å finne igjen omtaler av produkter fra både eksperter og brukere. Mange nettbutikker legger også til rette for at kundene selv skal kunne evaluere produktene, og når slik informasjon samles opp over tid skapes en konkurransefordel for de mest konkurransedyktige butikkene i forhold til andre butikker.

I Norge har framveksten av ulike markedsplasser skapt grunnlag for mer bruk av individuell prising.
Mittanbud.no, som gir privatpersoner anledning til å bruke samme type mekanismer for innkjøp som de profesjonelle aktørene har brukt i lengre tid, gjør det mulig å vise fram oppdraget ditt til en stor skare av profesjonelle tilbydere. Åpenheten gjør at både informasjons- og forhandlingskostnadene senkes, fordi oppdragsgiverne høyst sannsynlig vil få tilbud fra flere potensielle leverandører, og på den måten også lettere får oversikt over hva det allmenne prisnivået for den aktuelle tjenesten er.

Kjøpsagenter som Reisefeber og Expedia er uovertrufne med tanke på å redusere søke- og informasjonskostnadene, og å legge forholdene til rette for å senke beslutningskostnadene. Dette forutsetter imidlertid at agentene foretar søk i alle relevante leverandørers databaser, og ikke bare dem som har betalt for å bli tilgjengelig gjennom tjenesten, slik tilfellet har vært med den prissammenlignende tjenesten Kelkoo i Norge.

Gode informasjonstjenester på nettet reduserer sannsynligheten for at vi kommer i en tvangssituasjon. Vi kan for eksempel prøve digitale tjenester før vi handler dem. En kan få høre utdrag fra musikken og en kan ofte teste dataprogrammer slik at du kan finne ut om dette er noe du vil kjøpe eller ikke [7].


Skaper Facebook nettverkseffekter?

Nettverkseffekter tar utgangspunkt i at antall forbindelser mellom deltakerne i nettverket vokser mye raskere enn antall deltakere [8].

I det gamle mediesamfunnet var verdien av nettverket for en stor del lik verdien av den oppmerksomhet som ble nettverket til del. Det var det reklamebransjen var opptatt av når de skulle kjøpe annonsen, og verdien av en ny bruker var like stor som verdien av de brukerne en hadde fra før.

Bob Metcalf fant ut at nytten av å være knyttet til slike nettverk ikke bare måtte ha noe med størrelsen på nettverket å gjøre, men også med måten kommunikasjon foregår på. Vi kan illustrere dette ved å se på Facebook, det er ikke særlig nyttig å være den eneste brukeren på Facebook. Da kunne vi vertfall ikke beskrevet det som et sosialt nettsamfunn [7].

Facebook skaper helt klart store nettverkseffekter, og det er det som har gjort at de nå har bikket 1 milliard aktive brukere på verdensbasis [9].


– Skaper Facebook «Increasing returns»?

Facebook er et klassisk eksempel på increasing returns.

For en normal virksomhet som håndterer fysiske varer eller tjenester så vil økt produksjon utover kapasitetsgrensen føre til økte gjennomsnittskostnader. Dette kaller vi for diminishing returns.
Det motsatte av diminishing returns er increasing returns, eller økende utbytte som det er kalt på norsk, som gjelder for alle digitale tjenester.

For en bedrift som håndterer fysiske varer eller tjenester så vil det påløpe ekstra kostnader for hver ekstra vare eller tjeneste. For Facebook vil ikke en ny bruker koste Facebook noe mer, forutsatt at de har god nok kapasitet til å håndtere flere brukere.


Hvilke ressurser er en avhengig av for å realisere ideen Facebook?

Facebook ble startet av Harvard studenten Mark Zuckerberg, og med hjelp fra Andrew McCollum og Eduardo Saverin. Når en fulltidsstudent lanserer ideen, så det sier seg selv at ressursene ikke var de helt store når ideen ble lansert første gang.

Tanken bak Facebook var heller ikke at det skulle kreve så mye ressurser og kapital, det skulle jo strengt talt kun være et internt verktøy for universitetsstudenter.  Dog så krevde det en god porsjon teknisk kompetanse fra de tre som realiserte ideen.


Hvordan bygge organisasjonen/sette sammen teamet hvilke tjenester kan en kjøpe, hvilke må en ha selv?

I startfasen av Facebook så hadde Mark Zuckerberg som var heltidsstudent lite ressurser og kapasitet. Likevel klarte han å realisere ideen sin Facebook, og det på rimelig kort tid.
Etter hvert som det digitale nettsamfunnet voks, så måtte de også øke kapasiteten. Og i dag må de takle over 1 milliard aktive brukere på verdensbasis og de har gått fra å være 3 ansatte til flere tusen [9].


Hva er absolutt minimum til å lansere ideen Facebook?

Facebook ble lansert på det som er helt minimum for å lansere denne typen ideer. «Hjemme på gutterommet» (studenthjemmet) utviklet Mark Zuckerberg tjenesten med små ressurser.

Med hjelp av tru på egen ide, en (eller flere) datamaskin(er) og mye programmering så lanserte han ideen som i første omgang var for et mye mindre antall brukere enn det er i dag.

Hva slags forretningsmodell/inntektsmodell har Facebook?

Allianser er nettverk av aktører som samarbeider uten at de er underlagt en sterk hierarkisk kontroll, slik som i verdikjedene. Ofte er det kundene selv som setter sammen den tjenesten de konsumerer, og deltakerne i alliansenettverkene er ofte både konkurrenter og samarbeidspartnere.

Slike forretningsmodeller er blitt svært viktige med framveksten av sosiale medier som for eks. Facebook. Facebook var den første aktøren til å betrakte sin tjeneste som en plattform snarere enn en applikasjon. Det betyr at de i praksis offentliggjorde deler av programkoden og tillot andre produsenter å lage programmer som passet inn i Facebook sin egen infrastruktur. Det er dette vi kjenner som plugg inn-moduler i dag, og som i stor grad har bidratt til Facebook sin eventyrlige suksess [7].

 

Hva vil være kritiske suksessfaktorer for at tjenesten skal bli vellykket

En kritisk suksessfaktor og kanskje den viktigste for Facebook var at brukerne tok i bruk tjenesten og at det skapte nettverkseffekter.  Facebook sin hovedinntektskilde er annonsesalg, og hvem vil betale for at deres annonser skal være på et sosialt nettsamfunn hvor det ikke er noen brukere?

En annen kritisk suksessfaktor er å følge med på utviklingen og være proaktive. Her har facebook vert flinke og sett at for eksempel flere og flere logger på tjenesten via mobiltelefonen. Facebook har da tilpasset annonser og brukervennlighet der etter.

Noen andre suksessfaktorer:
– Facebook har holdt tjenesten gratis, selv om det har vert snakk om flere ganger at de skal ta seg betalt for tjenesten.

– Mennesker har behov for å kommunisere, og tjenesten gir oss en enkel måte å kommunisere på.

– Tjenesten har et enkelt og oversiktlig grensesnitt, som også gjør at de vi omtaler som «digitale immigranter» også tør å ta i bruk tjenesten.

 

 

 

Kilder:

[1]: http://www.hardware.no/artikler/slik_er_googles_facebook-konkurrent/99637
[2]:
http://www.linkedin.com/about-us
[3]:
https://twitter.com/
[4]:
http://instagram.com/about/us/
[5]:
http://www.klikk.no/teknologi/nyemedier/article723957.ece
[6]:
http://www.tumblr.com/about
[7]: Den digitale økonomien – Arne Krokan
[8]:
http://arnek.wordpress.com/2014/01/23/nettverkseffekter-og-increasing-returns-hva-skjera/
[9]:
https://www.facebook.com/facebook/info

Advertisements